8 minutter

I gaar ble jeg oppringt av en venn av en venn - Claire, fra England, som er i Buenos Aires i forbindelse med en kongress. Hun reiser hjem i morgen, det samme gjór jeg. Claire: - we are in line trying to get tickets for the game tomorrow. Would you like to go? It is quite expensive. Meg (etter to sekunders tenkepause) - Yes, I'll do it. "The game" kunne ikke vaere noe annet enn oppgjóret mellom erkerivalene Bocca Juniors (gamle laget til Maradonna, til info for dem som vet like lite om fotball som meg) og River Plate - pá stadioen til Bocca. Denne kampen har vaert samtaleemne paa trykkeriet hele uka... alle har sagt til meg at "dette burde du ha fátt med deg - det hadde vaert prikken over i- en pá oppholdet ditt i Argentina. Dessverre er det alt for sent á skaffe billetter ná. Vel, Claire klarte det. Det er ikke sá vanskelig egentlig, man má bare kunne punge ut. Det er lettere for turister á fá tak i billetter enn for argentinere - noe som gjór meg ganske sint og gjorde at jeg en liten stund vurderte á boikotte kampen - men jeg tróstet meg med at vi ikke skulle sitte i "turistdelen" av stadioen - vi skulle derimot stä midt mellom Bocca-fansen, som har gratis inngang mot á lage sá mye leven som mulig! De kaller seg hooligans, ikke spór meg hvorfor, men de elsker det ordet. De har imidlertid ikke sä mye med engelske hooligans á gjóre.. de er ganske eksemplariske, egentlig. Men lage liv - det kan de! ......Claire fortalte dessuten at hun hadde sett en liste i den engelske avisen The Observer med 50 sportsrelaterte ting "to do before you die", og á se en kamp mellom Bocca og River var nummer en pá den lista. Dette overbeviste meg ytterligere om at jeg var pá riktig sted til riktig tid - selvom jeg hadde máttet punge ut en unevnelig sum for denne opplevelsen. Og det lá an til en skikkelig fest - vi var vel inne midt mellom Bocca- fansen, som hoiet og hylte og sang en masse sanger som vi var tilsynelatende de eneste pá hele tribunen somikke kunne tekstene pá. Det var litt klatring pá gjerdene, det var litt kasting av ulike objekter fra óvre deler av tribunene, og det var litt knuffing og dytting - alt man kunne be om for á fá adrenalinet til á virkelig pumpe gjennom árene. Og det var VÄTT! Denne min siste hele dag i Buenos Aires hadde himmelen bestemt seg for á ápne alle sine sluser, og det plaskregnet hele dagen gjennom. Jeg var vát til skinnet allerede fór vi hadde kommet inn pá stadioen, og regnet hadde ikke tenkt á gi seg med det fórste. Kampen var visstnok i gang i átte minutter - jeg rakk egentlig ikke á oppdage det bak dansende "hooligans" og vaiende flagg - sá ble den blást av. Det var sá mye vann pá banen at det ikke gikk an á spille, bestemte dommeren. Og det var det. Kampen var slutt. Bocca-fansen bestemte seg da for á begynne á synge en rekke sanger om hvor feige River-fansen var, som begynte á forlate tribunen. Den fornuftige sannhet var at at River-fansen ble sluppet ut fór Bocca-fansen. Vi var kort og godt stengt inne pá tribunen inntill River-fansen hadde forlatt ástedet. Klokt, men stemninen pá vár del av tribunen ble litt trykkende etterhvert, etter som hele stadioen tómte seg, utenom den delen der vi stod, og det regnet, og bláste, og det var kaldt. Jeg er fristet til á si at jeg aldri har vaert sá vát fór i hele mitt liv - men det kan jo umulig stemme (jeg har bodd i Bergen i seks ár!). Öyeblikket vi ventet pá kom imidlertid til slutt, og det er vel riktigere á si at jeg ble báret fremover av en menneskemengde enn at jeg gikk ut av stadioen.
Jeg vet ikke helt om dette er nok til at jeg kan krysse av nr. en pá den listen med 50 ting man má gjóre fór man dór - men jeg er i grunn ganske fornóyd med innsatsen uansett. Kampen er utsatt til onsdag - da er jeg hjemme i Granvin igjen. Jeg er klare for á dra ná. I gár var jeg pá tango-konsert, drakk vin og spiste biff. I dag har jeg menget meg med Bocca-fansen. I kveld skal jeg spise litt mer biff og drikke litt mer vin, og sá er jeg klar til á dra! Blakk, men fornóyd....